I dette motivet var det viktig å fremheve eplet. Ofte vil bruk av forskjellige valører være det som gir de sterkeste kontrastene. Vi ser her den stor forskjellen vi får ved å la bildet inneholde flere valører. Merk spesielt i bilde 2 at fargene er de samme i bakgrunnen, på bordet og i forgrunnen. Den rød-orange bakgrunnsfargen var utgangspunktet. For å male bordet ble den tynnet mye med vann. I forgrunnen blandet jeg inn komplementærfargen (blå-grønn) for å få en mørkere valør. Til å forme det gul-orange eplet er igjen komplementærfargen (blå-lilla) brukt til å få mørkere valører i skyggen. Siden lyskilden her kommer på skrått inn fra venste øvre hjørne vil den mørkeste skyggen på eplet være nederst til høyre (litt avhengig av om man har reflektert lys eller ikke). Her må vi da ha den mørkeste valøren. Denne blir da gradvis lysere jo høyere og lenger mot venstre vi kommer. Det må her sies at bilder med små variasjoner i valør kan være flotte bilder, så det er ikke slik at man må unngå dette, men bruke det på en bevist måte.
I det neste eksemplet har jeg endret bakgrunnsfargen for å få større fargekontrast mellom den og eplet. Valgte en varm blå (French ultramarin) her. Nå er det større fargekontrast mellom bakgrunn og eplet, men fordi at alle fargene i bildet er ganske lik i intensitet (forgrunnen er litt mer intens enn resten), konkurerer de ulike delene av bildet om vår oppmerksomhet.
Vil vi ha eplet mer i fokus, kan vi la dette være det med mest intensitet. I det siste eksempelet er de andre fargene gjort mer grå. Siden eplet er gul-orange, så har jeg passet på at de omliggende fargene har en del blått i seg (altså gråblå) siden det er komplementæer fargen til orange. Når vi skal omgi en intens farge med en lite intens farge, så vil den intense fargen bli enda klarere ved å la gråfargen være i retning av komplementærfargen. Hadde vi for eksempel hatt ett rødt eple var det (kanskje) best å velge en grå-grønn farge.
Under ser du mitt endelige eple som ble malt ut fra erfaringene av studiene over. Her har jeg gjort eplet mer gul-grønt og derfor er bakgrunnen gjort grå-lilla. Som du ser av svart-hvitt fotografiet har jeg også endret litt på valørene. Nå er bakgrunnen den mørkeste mens forgjrunnen er gjort lysere.
Eplet og bordet er fortsatt i ganske lik valør. Dette kan kanskje virke litt rart, men hvis du ser på de delene av eplet som har kanter mot bordet, så er dette de mørkeste delene av eplet. Og på samme måte er de delene av eplet som har kant mot bakgrunnen de med lysest valør. En annen effekt jeg har brukt her er å la forgrunnen være varmere enn bakgrunnen. Det er mer rødt i fargen fremme enn i fargen i bakgrunnen (selv om også den er en varm gråfarge). Poenget er at fargen i forkant er gjort varm slik at vi skal føle at den er nærme oss. Ser dere nøye etter vil dere også se at bordet blir litt kaldere (fra orange til mer gul-grønt) etter hvert som man kommer lenger bak.
Er det alltid slik at skyggene skal lages ved å tilsette komplementærfargen? Ved å tilsette komplementærfargen får man en farge med mørkere valør. Siden skygger er mørkere (men pass på at man ikke lager de for mørke) så er dette ofte ett godt utganskpunkt. Mange skygger er også ganske kalde (men pass på at du ikke maler de for kalde) så det kan passe med ’gråfarger’ til skyggene som lener seg mot det blå. Men her er det spesielt viktig å observere. Og husk igjen at regler er til for å brytes. Man må passe på å ikke ende opp med for mørke, dekkende og kjedelige ensfargende skygger. Har vi for eksempel en skygge på en flate med mye farge så vil skyggen også innholde mye farge, men i en litt mørkere valør. Et eksempel på et alternativ til bruk av komplementærfargen i skygger, er hvis du vil male et rødt eple i klare (intense) farger så kan man bruke lilla til skyggene og orange til de lyseste partiene. Siden lilla er mørkere i valør enn rødt og orange er lysere vil man fint få frem formen på eplet på denne måten også.