DE FYLTES ETTERHVERT MED HUNDER
OG BLE OASER AV HUNDEGLEDE...
I februar 1983 flyttet vi fra en trivelig plass ved Borgundfjorden nær Ålesund, til vårt Soria Moria slott,Solbakken på Skodje. Her fikk vi vår mest aktive og lykkeligste hundetid. Det var som min mor sa, -hun syntes vi hadde så fint et hjem der vi bodde-, ja, på Solbakken får iallefall hundene det bra. Og det var det som var meningen! Løvenget Toya og Begoras Bertine var med på flyttelasset. To valpekull hadde adresse Åsestranda, resten av Tiriltoppene "så dagens lys" for første gang i en romslig vinterhage på Solbakken.
Det ble en liten mellomlanding i Molde etter et vemodig farvel med Solbakken i 1999. Vi hadde fine forhold på alle måter for vår firbeinte stab på fire. Men vi lengtet tilbake til Sunnmøres natur og våre venner der.
Etter knappe året som moldensere, var vi tilbake på Skodje. Vi fikk oss et passelig "hundehus" med 2mål innegjerda tomt,- med hovedformål: hundeaktiviteter for våre nå tre goldendamer. De tre som får nyte livet i hjemlig hagemilø og mer spennende turterreng, er Begoras Alle Gode Ting Er Tre (Nelly), Begoras Frøken Nesevis (Berta) og Begoras Mardi Gras (Maja)
Far har fått innvilga et lite areal til sine vakre roser, og mor er fornøyd med bærbusker. Når det er tid for sylting og safting, er det tre ivrige plukkere som deltar. Stikkelsbæra er best syns Nelly!
