I romjula 1980 kom Begoras Bertine,--og alt av julestas og glitter bleiknet i forhold til den vesle, vakre skapningen! Reisen fra valpekassa var heller ikke lang, noen kilometer fra oss bodde et fantastisk "hunde-menneske": Ragnhild på kennel Begora. Nå hadde de valper,--og vi fikk Bertine!
Etter tre dager var hun "husrein". Og slik fortsatte det, hun var nærmest perfekt.. Stolt, forutsigbar og veloverveid i all sin væremåte. Ragnhild bisto med råd og hjelp, og ble min gode støttespiller i alle år framover. Alt hun kunne! Jeg ble dratt med i iver og glød over å lære mer om hundelivets spennende verden. Det ble kurs i "alle retninger"--hundepsykologi, Sundgrens kurs i Bedre hundeavl, vi gikk sporkurs og jaktkurs. En annen kunnskaprrik og god hjelper var Barbro Myrseth Gjerde. Stor takk til henne for at hun alltid var beredt når jeg trengte akutt rådgiving!
Om Bertine hadde blitt noe mindre vellykket om jeg ikke hadde fått med meg så mye om genotype, fenotype o.s.v.--skal være usagt! Hun var vår store stolthet og stjerne i hele sitt 13-årige liv. Fra utstillingsringen var det fine kritikker, og vel 3 år gammel fikk hun tittelen NUCH. Veterinærbesøk var det lite av, kun vaksiner og årlig sjekk. Aldri skader- uvettige sjanser og utfordringer var ikke Bertines stil. Rolig og behersket var kjennetegnet. ---MEN det skulle bli helt annerledes da neste goldenfrøken gjorde entre!!
