Overdrivelser

Min venn Larsen liker best å skue ut over det mektige hav..

Det er så mange beskrivelser av meg,-en av de er at jeg lever et liv i overdrivelser... Helt grei den, hvorfor være smålåten når det finnes så mange utfordrende muligheter? Vi tre goldendamene her forstår jo at ikke alle har samme tilbud på livsinnhold som vi. Hver dag når vi drar ut på turene våre , passerer vi en medskapning som ligger i buret sitt..tidlig og seint.Mor sukker og sier at her ser vi eksemplet på resignasjonens apati, en hund uten tilbud. Og vi undres over at så mange vil ha hund når de ikke har avsett tid til den. Mine valgmuligheter til et fullverdig hundeliv, har jeg kanskje strekt litt for langt av og til! Slik som den noe hustrige seinsommerdagen vi dro på tur ut til havet. Mor som er oppvokst på en øy, får ofte en sterk trang til å oppsøke storbåra ute i havgapet.. Opprørt hav med kvite skumtopper var det storslåtte syn som møtte oss der ute ved sjøgang og skjær.Nelly og Berta tuslet rundt i fjøresteinene på leiting etter tang og taresmaking,--de er nå alltid så fornøyd med de nærliggende og oppnåelige gledene de.. Mitt årvåkne blikk hadde fort oppdaget at det var ikke bare skumkvite topper å fryde seg over,- en flokk ærfugler lå der og gynget oppå bølgetoppene! Øyeblikket etter kunne ærfuglene konstatere at jeg også var meget svømmedyktig! Lenger og lenger til havs bar det, fuglene lettet så vidt de fikk et lite forsprang. Men jeg tok utfordringa og svømte iherdig etter. Inne på land var det lite igjen av mors "havdrøm", etterhvert som hode mitt ble mindre og mindre synlig var hun sikker på at jeg hadde foretatt min siste overdrivelse. Fars stemme lød som en rusten tåkelur etter utallige anrop for å få meg til og endre kurs. Mors såre hulk resulterte i at Nelly og Berta raskt var på pletten med krisehjelp. De hadde god erfaring i faget.. Selvsagt hadde jeg full kontroll,- iallefall nok til å innse at disse ertende fjørdottene foran meg ville vinne kappsvømminga uansett.. Og da jeg hadde steiner og berg under føttene igjen, hadde jeg sannelig så mye krefter og glad overdrivelse igjen at jeg tok en oppvisning i den villeste dans (-eller kalt dilla..)!! Men jeg tror mor foretrekker smulere farvann for en stund framover....