Gjensynsglede!

Gjensynsglede! Endelig ser det ut til at verdenssituasjonen har stabilisert seg igjen! Da mener jeg i vår lille del av verdensbildet,- for den har vært helt ugjenkjennelig i de siste ukene. Det starta med at mor ble henta av et utrykningskjøretøy grytidlig en lørdags morgen. Syns det var veldig rart at hun la ut på tur så sjuk som hun var da.. Og denne gangen er jeg 100% sikker på at jeg ikke kunne mistenkes for noen innvirkning til den akutt dramatiske situasjonen som oppsto. Jeg hadde sovet trygt og godt ved mors føtter hele natta, som normalt. Ekstra trøtt og fornøyd etter en flott fjelltur den dagen. Det er forresten veldig lenge,-kanskje bortimot en måned siden jeg utsatte mor for store påkjenninger p.g.a. min livsglede og mot til stadig nye, vågale utfordringer! Må si jeg tapte helt gløden på det viltre liv etter at mor forsvant fra oss i den ekle, gule ambulansen..

Vi venter på mor

Heldigvis var far enig i at i all vår elendighet fant vi litt glede i trøstespising. Nelly f.eks. ble SÅå begeistra for ideen, at da mor kom hjem igjen mente hun at Nellys pels var flere nr. for liten For mor kom hjem igjen! Kanskje ikke så mye "futt og fart" i henne som før,..og hun hadde iallefall ikke trøstespist! Men du store min hvor glad vi var over å se hverandre igjen! Mor sier vi har mange slags gleder i oss: Stille, dype gleder, jublende glede, lystig og overgiven glede,--men på førsteplass står gjensynsgleden,- det mener nå jeg. Den gleden føler jeg sitter inni meg enda.. Far hadde virkelig taklet oppgaven: Home alone med oss tre goldendamene, på aller beste vis. Turer, og som sagt et godt,utvida menykart å velge i, + at vi hadde hyppige besøk av våre snille, hjelpsomme familiemedlemmer. Til og med Albin og Ulla kom for å muntre oss opp! Så vi hadde ikke anna å klage over enn at mor hadde stukket av.. Nelly og Berta var ikke så prega av den nye situasjonen, men jeg lå mye av tida ved porten og lurte på om mor noensinne ville dukke opp igjen. Men nå normaliserer det meste seg! Noe rart er det at mor er blitt så opptatt av blodverdier,--den verdien er visst den vikstigste på verdiskalaen akkurat nå. Forresten så har jeg forstått at mor er såå rørt og glad over alle som har sendt henne hilsener, blomster og oppmuntrende mailer. Det følest så utrolig varmende med omtanke og godhet når livet snur vrangsida til, sier mor. Verdien av gode venner sprenger nok alle målinger når det snakkes om verdiene i livet! Så nå tror jeg bestemt at mors triste bekymringsrynker snart er tilbake som smilerynker...

selv sporvene savnet "serveringsdama" si..