Det har vært en noe opprømt stemning her en stund, grunnen er mors tilstand. Den er ikke så lett å diagnostisere, men det har visst noe med valper å gjøre..
Det hele starta tidlig på vårparten, da fikk vi det glade budskap at det var født åtte vidundervalper hos vennene våre på Kennel of Kelimoor i Eidsdalen. Senere ble det hele forsterka med ny gladmelding, seks herligheter kom til verden på Kennel Månetoppen i Ørsta.
Da våknet for alvor dette valpeinstinktet hos mor,-og det har preget vårt lille goldensamfunn nå i en lang periode...
Et av utslaga tilkjennegis av en sterk nostalgi!
Her blir valpefødsler og minner fra Tiriltoppens egne valpeerfaringer tatt fram i stort omfang,-altfor stort syns vi tre goldendamene som helst vil leve i øyeblikkets syn på hundelivet..
En av disse nostalgihistoriene er forresten veldig fin og morsom , den har et innhold som har fått de beste følger for mitt hundeliv!
I det første kullet som ble født på Tiriltoppen var det fem tisper og en hanhund.
Begivenheten ble fort "førstesidestoff" hos slekt og familiemedlemmer i vide kretser.
En av de ivrige beundrerne var mors nevø, Bjørn Erik på åtte år. Han kom tråkkende på sykkelen sin en varm vårdag for å ta disse seks undere i øyesyn.
Hanhundvalpen hadde fått navnet Tobias, -men i spenning og iver over denne storhendelsen hos tante Randi,--kom replikken , mens svetten ble tørket og øynene lyste:" Kor e han Josef??"
Selv om kennelnavnet var Tobias, ble Josef det fungerende navnet i den daglige omtalen!
|
Senere i oppvekst og voksnere liv var Bjørn Erik ofte innom for å klappe og stelle med goldenene på Tiriltoppen. En stor interesse og omsorg for alle små og store firbeinte i disse årene ga Bjørn Erik høy status i mors hjerte og hundeliv.
Den 15. juni 2005 kom jeg, Begoras Mardi Gras, til verden,--og den 13.juli ssamme år ble goldengutten Willemos Tim født. Endelig gikk Bjørn Eriks store drøm og ønske i oppfyllelse, og Tim ble den heldige som fikk Bjørn Erik som eier.
Fra første gang vi møttes, en septemberdag i 2005, har Tim og jeg vært veldig, veldig glad i hverandre! Er det noe som kan kalles kjærlighet i hundeverdenen--så er det det vi føler for hverandre!!
I valpetida fant vi på alt det spennende og utfordrende som tenkes kan for to små valper på samme planet! Den eneste forskjellen var at jeg hadde mye bedre matlyst enn Tim, så hvis det gikk for lenge uten at vi traff hverandre ble Tim merkbart smalere over ryggen.. Da ble det hurtig innkalling til oppjustering av vekta,- matlysta øker betraktelig når det er flere rundt matskålene!
Tim har vært en flittig gjest i disse tre årene, weekendopphold og lengre ferier hvor jeg ønsker han varmt og bjeffelig velkommen hver gang..
Tim er lik meg på mange måter, bl.a. dette med å ha mange venner. I familieflokken sin får han mye kos og omsorg av Kine, Siri og Karianne. Han har også en en helt enestående tobeint bestevenn, Arild, som ofte kommer for å ta med seg Tim på spennende turer,--og hjem til Anne Karin som serverer Tim de mest fristende retter! De har hatt en høyt elsket golden. Lea, med tilknytning Tiriltoppen, i mange år. Savnet er stort nå når Lea er borte, så Tim er en god erstatning i tomrommet etter henne.
Med alle sine gode, trofaste venner og Bjørn Erik som den trygge, omsorgsfulle eier kunne ikke Tim fått et rikere og bedre liv.
--Nesten så han skulle ha hett Josef...
|
