Maja trener (tror mor)
Jeg aner fort uråd når hun kommer dragsende med bæreposer fulle av sjampoer, balsam, nye børster og andre redskaper i jakten på skjønnhetsbeviset! Det er full gjennomgåing av diverse sakser,-om det må investeres i nye, bedre og kvassere utgaver. Nå har hun jamret og bært seg over hvor lite pels jeg har, den bare detter av i store dotter påstår hun. Så hva er vitsen med å klippe bort det lille som er igjen da? Ikke hjelper det å være rein etter mange, rensende bad i herlig, forfriskende fjellvann eller dristige stup i buldrende fossefall heller... Nei, innholdet fra det assorterte utvalget av skummende fluidum på disse flaskene, skal dynkes på til en stakkar har mista all sin hundeverdighet i all " godlukta"--. Så er det nye, store spekulasjoner om valg av riktig utstillingsbånd.., det fortsetter med trav og statueformasjonstrening i dagevis! Når endelig den magiske dagen er der, da er det at det virkelige kaoset setter inn!
Nå sist helg hadde vi en slik skjebnedag! Nå skulle dommen nedfelles på et lite stykke gult papir. Alt anna som var notert av egenskaper i en hundekropp var uten betydning,-det er alltid sistnevnte domfellelse som gjelder... Denne gangen hadde mor bestemt at Albin også skulle få en vurdering av sin verdi,--det var lenge siden sist. Han var påmeldt i veteranklasse, og mor så for seg medalje for hans gode kondisjon i høy alder. Det var bare det at veteranene skal være 8 år nå, så der "røyk pokalen" for Albin... Og mor som hadde forberedt seg så godt, all heder og ære skulle foreviges med vårt supre digital camera! Turid, som innehar aksjemajoriteten i Albin, var medhjelper med hovedansvar som hoff fotograf, Hun kom lattermild og kunne fortlle at det var fint mor hadde sendt med henne kikkerten---, men det ble jo lite bilder av det da !!
Nå ble det heller ikke behov for noen tjener til å bære verken sløyfer eller tungtveiende utmerkelser etter dagens innsats i ringen. Men jeg har mine mistanker om at det går ikke lenge før mor studerer annonser for " missekåringer" igjen..tror sannelig hun øver på en penere dialekt også--,språket er viktig .--mener mor. Men spør du meg, så har jeg bare ett ønske: Håpet om en laang pelsfri periode!
