Favorittgjester

Jeg visste det med en gang mor la på telefonrøret etter en blid sluttkommentar: Ja, så ser vi dere om en liten stund da! En avtale var gjort, og at den innebar fest og moro var jeg ikke i tvil om. Mor fikk raskt varme i vaffeljernet og andre synlige tegn på at her var serveringa viktigere enn bruk av støvsuger og vaskebøtte. Favorittgjestene mine var i anmarsj! Jeg tok oppstilling ved porten.

De to andre jeg huserer sammen med, Nelly og Berta, hadde ikke helt fått med seg hva det brygga opp til. Men da de to ekvipasjene svingte inn , var vi alle i høylytt stemning! Besøk har vi rett som det er, men når Streif (nuch Begoras Sommertid ), Tiril ( Begoras Voulez-Vous), Pepsi, Inger Anne og Bjørg står på gjestelista blir det "hundeparadis på jord"! Etter at vi hadde tømt Bjørgs og Inger Annes rikholdige lommelager av medbrakt hundegodterier, var det energisk utfoldelse i leik og påfunn av ymse slag. I dag var det ekstra spennende, Streif hadde starta i en ny idrettsgrein: Frisbee. Dette måtte prøves! Jeg har en stor karriere som fotballspiller bak meg. Helt fra jeg deltok på Knøttelaget:

har jeg driblet, taklet, scoret og høstet stor berømmelse i mang en krevende match. Jeg var nesten uovervinnelig både på bakken og i lufta--. Det ble noen gule kort av og til for å holde unødig lenge på ballen, det må jeg innrømme.., men god var jeg! Men denne flate ballen som Streif hadde fått så stor interesse for, så spennende og utfordrende ut. Både Tiril, Berta og jeg meldte oss sporenstreks inn i Frisbeeklubben. Nelly og Pepsi røyk ut grunnet for høy alder. Jeg er ikke noe tess til å tåle nederlag,--og noen suksess i denne sporten så ut til og være uoppnåelig for oss på damelaget. Streif var helt suveren! Samme hvor denne flygende tallerkenen befant seg så snappet han den rett foran snuten min.

Nei her må det legges bedre til rette for trening, innkjøp av egen tallerken og det viktigste: ingen konkurrenter. Da vil nok selvtilliten komme tilbake... Etter så mye kroppslig utøvelse, var det tid for matpause. Mors vafler gikk unna! Og mens eierne våre har mye å drøfte, -om alt som skjer og alt som kan skje av "godt og gale", ligger det seks slitne og fornøyde hunder avslappa rundt om i stua... Menneskene har så mange ønsker og forventninger. Og de kan ta sine valg. Det kan ikke vi, vi er helt prisgitt de som velger oss. Det avgjørende for våre liv blir om vi kommer til mennesker som gir oss omsorg, trygghet og et godt livsinnhold. --Og med mange slike festdager som den vi har hatt i dag, er tilleggsønske fra meg, Maja.

Men også denne dagen tok slutt, -og jeg sitter her og drømmer om neste treff.. Hørte mor sa da gjestene dro:Kom snart igjen! Enig!