Begoras Voulez-Vous / Bjørgs Tiril

Jeg har fått meg enda en bestevenn nå jeg! En hustrig novemberdag i 2008 hadde vi vårt første møte. Denne dagen som så ofte før, hadde vi avtale med turkameratene våre, Bjørg og Pepsi, om fellestur på en fin, spennende skogsvei. Først forsto jeg ikke helt hva som kom trillende rundt beina til Bjørg. Men ved nærmere øyesyn så jeg at den hvite ballen hadde fire dansende føtter og et nysgjerrig blikk ut i sin nye verden! Navnet var Tiril. Riktignok hadde hun papirer på at det registrerte navnet var Begoras Voulez- Vous, og foreldrene var NUCH Begoras Rondo og Begoras Morgenstund. Men hun er mest kjent som Tiril... Jeg syns nå at det er stas at hun har navn med fransk aksent, akkurat som mitt. Mardi Gras og Voulez- Vous har både blomsterduft og velklingende toner i seg,--dette lover bra! Etter den første presentasjonen har vi delt mange, spennende nyanser i vårt livsglade hundeliv, Tiril og jeg ! Tror helt sikkert at hun mener jeg er den beste venninna hun har, bortsett fra Pepsi da. Men de to er jo samboere, og Pepsi kan trenge avlastning av en kvalifisert støttekontakt,- som meg f.eks. Det er bra for Tiril å ha en venn som meg med lyst livssyn og fortsatt valpete glød og iver i behold, selv om jeg nærmer meg fire år. Nå er det mye som må læres i et tidlig hundeliv. Der stiller jeg med store kunnskaper, ikke minst erfaringer om hva som gir mest geviinst her i livet! Ta dette med frynsegoder, der er det mye å hente. Her på huset er alle finere tepper "gnagd inn til beinet"... Det ga meg utrolig nytelse i flere måneder... Nå har ikke Tiril forstått helt oppskrifta, hun har konsentrert seg om Bjørgs tepper bare i hjørnene, (men har da fått en morsommere fasong på teppene--). Min mening er at det gir altfor kortvarig gevinst. Et teppe har bare fire begrensede hjørner, mens sidene har laange gledesstunder i seg!

Noe jeg også sliter med er å få Tiril til og forstå er hvor mye bedre matutvalg det finnes på bord og benker i forhold til den klatten som ligger i matskåla. Men det kommer vel,- det er den første innbringende opplevelsen som setter prosessen i gang... Overhørte forresten en samtale mellom Bjørg og mor en dag, der ble det konstatert at nei, Tiril hun var ikke så full av " galskap og viltre påfunn" som jeg hadde vært.. Og det verste, det hørtest ut som de var veldig fornøyd med det! Men bare vent! Dette toget for all læring som går så fort, det har visst passert Tirils perrong. Mener hundeekspertene. Det stemmer bare ikke! Jeg lærer noe hver enste dag enda jeg! Så det finnes sikkert flere transportmidler for denne læringa enn dette toget det er så mye snakk om. Og det er ikke bare jeg som videreutdanner meg. Min før omtalte bestevenn Larsen er en begavelse i så måte. Sist han besøkte oss så satte han mor i et uheldig lys. Larsen observerte med sitt skarpe syn og gode luktesans at det var dårlig hygiene på huset. En flekk, av ubestemmilig karakter, på stueveggen vakte stor interesse. Dette førte til følgende aksjon: Larsen lirka opp ei skapdør på kjøkkenbenken, dro ut ei flaske jif skurepulver og leverte den til mor!! Stor applaus fra publikum, nesten så jeg ble litt ille berørt på mors vegne.. Men forresten så tror jeg det var mor som lo mest,--og selvsagt fikk Larsen belønning-vafler- for tipset! Tirils liv er enda i startgropa, mye skal læres også i hennes hundeskole. Hun var kjempeheldig som kom til Bjørg, ingen kan gi en liten valp en tryggere og mer omsorgsfull start og et innholdsrikt og godt liv videre.. Og med god ballast fra sine første 8 uker hos Ragnhild på Begoras, er vi sikker på at denhvite lille ballen som kom trillende inn i livet vårt en kald novemberdag vil gi oss mye solskinn og glede!