Maja om valpekull, klimaendringer og hundeeieres helse





Det har spredd seg noen helt merkelige rykter her på huset i det siste..., noen av oss burde ha et valpekull! Valpekull!!--det har i hvert fall ikke jeg tid til. Da må det bli Berta, hun har jo alltid så god tid.. Noe anna som også er helt ubegripelig, sist det var nære på å få valper her ble det et styr uten like. Ja, det er nesten så jeg ikke orker å rippe opp i den rystende hendelsen..

En februarkveld i år hadde klimaendringene virkelig slått til i vårt nærområde. Isbreene i Antarktis hadde havna i hagen vår! Men ettersom vi tre goldedamene fortsatt er henvist til å benytte utedo, så måtte vi også denne mørke kvelden ta siste "ærendet" ut før natta. --Og der sto frieren klar til et eventyr--og jeg var den utvalgte! Alt gikk så fort, slik det gjør når store katastrofer skjer. Plutselig hørte vi bare et smell og et ubeskrivelig skrik,-og der lå mor-etterhvert helt stille.. Vi tre, som kunne sette sjøbein på det glatte underlaget, slo ring rundt henne-vasket henne i ansiktet og fikk omsider et lite livstegn. Frieren var forlengst forsvunnet, vettaskremt av opptrinnet! Mor havna på sjukehuset,..og jeg liksom følte på meg at det var min skyld--dette også--. Men det var ikke bare jeg da, for det ble snakket om at det var noe med indirekte skyld..for en lettelse!

Det gikk bra med mor. Etter undersøkelser og observasjon, vendte hun hjem igjen,-omtrent like"uklar" i hodet som før, bare at nå hadde hun en svær kul i bakhodet som alibi for sin (-nokså konstante) tilstand. Og da far kunne fortelle at det var jeg som hadde stått mest i vinduet og kikka etter henne...og slett ikke hadde vært den gladeste jenta i huset--, ja, da var det bare lykksalighet igjen! Det må av og til skje slike krisesituasjoner for at vi virkelig kan kjenne hvor glad vi er i hverandre!

Som sagt når jeg tenker på denne tildragelsen, så er det helt ufattelig at det nevnes ordet valpekull i det hele tatt. Såå glad som alle var for at det ikke ble noen følger etter den vinterkvelden på glattisen... Forretsten så mistenker vi sterkt en av bygdas "flottenfeiere",elgadoren Cæsar, som den oppsøkende frier. Tror neppe han inngår som kandidat ang. disse valpeplanene! Nå blir jeg litt usikker på skyldspørsmålet igjen: Var det jeg, elgadoren eller en naturkatastrofe grunnet klimaendringene som resulterte i mors hjernerystelse?--hm-- Men mor er veldig fornøyd med at hun opprettholder statistikken som viser at hundeeiere kommer seg hurtigere ut av sykesenga enn befolkningen ellers!