Farger Akvarellfarger består av fargepigmenter, kunstige eller naturlige, som er blandet med bindemiddelet gum arabic og delvis tilsatt andre konserveringsmidler. Det er pigmentet som er avgjørende for egenskapene gjennomskinnelighet, glød og holdbarhet. I billige farger er det ofte brukt rimelige erstatninger for de originale pigmentene. Bruk av disse fargene vil kunne gi bilder med mindre glans og fargeintesnitet og vil kunne falme med tiden. Så selv for en nybegynner vil det være en fordel å starte med de beste fargene. Disse er merket ’artists quality’ og ulempen er selvsagt at de er ganske kostbare. Men man trenger ikke kjøpe så mange til å begynne med og det tar lang tid å bruke de opp. Ønsker man et rimeligere alternativ har mange produsenter såkalte ’student’ farger. Da jeg begynte å male kjøpte jeg et skrin med ’stundet’ farger og var godt fornøyd med dette helt til jeg kjøpte noen ’artist’ farger. Etter dette ble raskt alle de gamle fargene byttet ut. I sum ble dette en dyrere fremgangsmåte enn å gå rett på de beste fargene.

Det er viktig å lære seg egenskapene til hver enkelt farge. Det betyr å kjenne til om fargen er transparent eller dekkende (opak), om den er stanning eller ikke og om den har en granulerende effekt. På emballasjen fargene selges i er egenskapene til fargene oftest oppgitt. Alle akvarellfarger kan tynnes så mye med vann at de blir transparente, men noen er i utgangspunktet mer dekkende enn andre. De transparente er merket med en ’T’, mens de mer dekkende merkes ’O’. Generelt vil jeg si at det er best å velge flest mulig transparente farger, men dette må man selv finne ut av etter hvert. Stanning (hva er et godt norsk ord?) betyr at når man har brukt denne fargen på papiret så er det vanskelig å fjerne den helt. Farger som ikke er stanning vil man kunne tørke vekk med en fuktig pensel eller klut og få tilbake det hvite papiret. For stannig farger vil papiret beholde en del av fargen. Stanning farger er oftest merket ’St’. Har en farge ikke påskrevet ’St’ betyr det at den ikke er stanning. En garannulerende farge tørker ikke til en helt jevn fargeoverflate. Det oppstår en spesiell tekstur ved at en del pigmenter samler seg i de små gropene som finnes i papiret. Denne egenskapen kommer best frem ved bruk av mye vann. Ganulerende farger er merket med ’G’. Å vite at fargen er holdbar, slik at den ikke vil falme, er også viktig. Ulike produsenter opererer med litt ulike klassifiseringer, men de fleste følger ASTM klassifiseringen hvor de to beste klassene blir regnet som egnet for maling av bilder som skal holde fargen godt. Disse betegnes ’Exelent’ (I) og ’Very good’ (II). Når vi skal blande flere farger er det også viktig å kjenne styrken på de ulike pigmentene. Noen pigmenter som har stor blande styrke kan helt overdøve de litt svakere fargene. Denne form for kunnskap er ikke oppgitt av produsentene, men man lærer dette raskt ved å prøve noen blandinger selv.
Eksempler på akvarellfarger som terninger satt i skrin og akvarellfarger i tuber.
< >